Vanligvis pleier jeg ikke å være rimelig tiltaksløs sånn rett etter ei durabelig fyllekule, men i dag har vært et hederlig unntak.
Etter å ha våknet med rundt 7,8 i promille i systemet fra gårsdagens utskeielser, bestemte jeg og mannen min oss for å traske rundt i Oslo-kulda med en kopp kaffe i hånda og varmende skjerf rundt halsen. Med resten av byens innbyggere hengende over doskålene hjemme, hadde vi gatene for oss selv. Dette er noe av det vi så.
Isen har lagt seg på vannspeilet i Middelalderparken. I tillegg hadde sola bestemt seg for å titte fram over Ekebergåsen.
Pip-pipene ved operaen koser seg på isen.
Ved festningen var det folketomt. Bortsett fra to skygger.
Himmel. Og hav. Fra Akershus festning. Hvorfor heter den forresten det når den ligger i Oslo?
Og to nysgjerrige, ekstremt svære fugler.
Hvem sa at bare "Akersgata" kan være tabloide? "Skyt Mikkel" må vel i høyeste grad sies å være en hissig tittel fra et spesialmagasin av denne sorten. Appellerer til alle potensielle revejegere (ikke den typen som frekventerer Onkel Donald lørdag natt), og til deres sympati med småskala hønseoppdrettere. Effektivt.
Min personlige favoritt. "Opp alle jordens besteforeldre". Den noble jegerkunsten, som representerer det kjernesunne og vaskekte norske, er i ferd med å dø ut. Fjern derfor lille Markus (4) fra godstolen foran Disney channel med små søte harepuser, og ta ham heller med ut i frisk skogluft og skyt en til middag. Se så fornøyd poden er, med den blodige harepusen i hendene. Arvtakeren er sikret, og du slipper å pantsette familiegeværet. Godt kjerringa har lest Dagbladet Magasinet, og øvd seg på denne.
