Coverfredag: Rat Pack vs. die deutsche Furia

Forrige uke fastslo vi at Alanis Morissette må holde seg til sutremusikk, selv om hun vitterlig gjorde en hederlig innsats som gangsta babe. Siden jeg tilbringer helgen i Berlin måtte det i alle fall ett tysk innslag til denne uken. Gjør derfor klar til duell med en elegant, avdød mann mot et mildt sagt ekstremt ytterpunkt.

Frank Sinatra - My Way

I år er det 11 år siden Sinatra døde av hjerteinfarkt, 82 år gammel. Grunnen til at jeg nevner det, er at sangen får meg til å tenke på begravelser. Når Sinatra trollbinder publikum, presser stemmen opp et par hakk og den vakre teksten velter ut av munnen hans, da reiser hårene seg på ryggen min. Faktisk så mye at jeg kunne tenke meg å få sangen spilt når jeg selv skal brenne i komfyren en gang i fremtiden.

Nina Hagen - My Way

Det var onkel som introduserte meg for dette tysktalende fyrverkeriet av en punk/goth/opera-diva, med stadig skiftende hårfarge, da jeg var rundt 15 år. Jeg tror aldri mamma og pappa så på ham med like vennlige øyne etter det. Etter å ha sett den fantastiske filmen Party Monster for noen år siden, hvor Hagen spiller denne sangen, ble ungdomsforelskelsen gjenopplivet.

Stilfull mafioso eller ravende gal tyskertøs:
Det er noen år siden jeg løp rundt med sorte klær, skjelettkjede rundt halsen og kullsvart sminke under øynene. Og selv om et lite fragment av musikksmaken henger igjen er mye annet snudd på hodet. Blant annet ser ikke post-goth Jan Thomas lenger på begravelser med like romantisk blikk, men foretrekker fyrverkeri og moro. Så med eller uten tyskerbias for helgen, Nina Hagen kan få være min dronning når det måtte være!

"Ich bin ein Berliner"

Det sa JFK en gang for lenge siden. Hvorfor jeg skriver det her, sier du?

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg har verdens beste kjæreste. Derfor kan det bli dårlig med oppdateringer de neste dagene. For noen uker siden ringte han nemlig fra jobb og spurte om jeg ville dra til Berlin denne helgen. Ingenting er som en god impulshandling, og når du leser dette sitter jeg med en kald øl i hånda (faktisk uansett når du måtte lese dette).

For virkelig å gni sjalusien inn, kommer her en liten liste over hva jeg skal de neste dagene.

Dette er gata vi skal bo i. Skikkelige turister, midt på Kufürstendamm. Men det betyr at det er kort vei til dette stedet, som blir frokostsjappa vår.

Hadde vi hatt Dunkin' Donuts i Norge ville jeg veid 130 kilo. Da jeg besøkte Berlin i sommer måtte jeg ha med et brett med ti donuts på hjem til min kjære. Ja, de er like mettende som de ser ut til.

"Alle" kjenner noen som bor i Berlin, i hvert fall gjør jeg det. I morgen blir det endelig gjensyn med to gode venner på denne kneipa.

Nevnte jeg at Tyskland er et helt ålreit land for øl?

Katter er det nok av på denne bloggen, noe jeg til stadighet blir mobbet for her hjemme. Men selv en tøff nordlending kunne ikke skjule begeistringen over å få se tigermating i dyrehagen. Jeg har allerede gledet meg i flere uker.

Likevel, helt ferie tar man da ikke. Husk å sjekke tilbake i løpet av dagen for Coverfredag, tysk spesial.

Alle fornektelsers mor

Har du spørsmål om barna dine som ikke egner seg for venninner eller kollegaer, kan du alltids prøve hele verden via Yahoo! Answers. Det var i alle fall det denne moren naivt så for seg.


Nå er det bare å vente til de får internett i Bedehusland, så SOL guru blir fylt med action i samme gate.

[via !! omg blog !!/failblog]

Kinas første homobryllup

Et homofilt pingvinpar er så forelsket at selv konservative Kina lot dem gifte seg.

Pingvinparet var tidligere uglesett av dyrepasserne, fordi de hele tida stjal egg fra heteroseksuelle pingvinpar. Men etter å ha fått prøve seg med egg som vordende pingvinmødre har støtt fra seg, er nå homoparet blitt dyrehagens beste foreldre. Det ble altså belønnet med det utradisjonelle bryllupet.

Selvsagt var det nye ekteparet standsmessig antrukket. Den ene hadde rød sløyfe, mens den andre hadde rød bluse. Det ble servert begges livrett, fisk, i bryllupet. Vi gratulerer!


[via The Sun]

Spesiell interesse: And som kjører lastebil

Dette er første gang jeg lager en bloggpost om ei and. Til gjengjeld elsker den å kjøre lastebil, og er med på jobb hver dag. Underveis spiser den bananer. Og dermed er vel alt sagt som kan sies med ord. Resten må du se selv.

[via Queerty]

Nervøst: Shopping i Texas

Det er ikke den liberale våpenlovgivningen alene som gjør at Texas ikke står øverst på min USA-reiseliste. Men folk bør merke seg at det heller ikke er helt ufarlig å gå på shopping.

[via Ladybunny]

Fransk spesial: Twinky tirsdag

Forrige Twinky tirsdag ble viet mimring fra gamle dager. Denne uken bruker vi derimot både bilde og video, og ser både sørover og framover. Og det på en og samme gang. Utrolig.

Bildet til venstre er kanskje ikke det de fleste forbinder med en twink (selv om noen sikkert vil føle seg truffet...), men det var nå en gang i Hannibal Rising, som den unge Hannibal Lecter, at ukens tirsdagstwink slo igjennom for alvor. Du har kanskje gjettet det? Hvis ikke, finn fram fransk-norsk ordbok og en croissant, og gjør deg klar for ukens eskapistiske skjønnhetsforherligelse.

Gaspard Ulliel

Det sies at et bilde ikke lyver, og ser man godt på dette er det tydelig at vi ikke beskuer et vanlig, tradisjonelt amerikansk skuespillertryne. Å nei, Gaspard er faktisk akkurat så eksotisk som han høres ut, og ble født i Boulogne-Billancourt, en rik forstad til Paris, for 24 år siden. Antrekket på bildet er av udeterminert type, men jeg tenker i alle fall at det er universitetsuniformen til Gaspard. Kremt, ja, la oss stoppe der og bevege oss videre.

Søtt ansikt, tenker du, men det rommer likevel en dramatisk historie. Gaspards "smilehull" til høyre på bildet er i virkeligheten et arr fra han var seks år gammel. Den lille franskmannen forsøkte da å bruke en hund til hest, noe hunden tilsynelatende hadde visse innsigelser mot.

Det er ingen hemmlighet at Gaspard er en velkledd herremann. Noe av årsaken kan sikkert tilskrives at faren var stylist, mens moren regisserte runway-moteshow.

Kjent ansikt, men vanskelig å plassere? Jeg nevnte innledningsvis at Gaspard ble kjent for rollen sin i Hannibal Rising. Men har du sett filmen "A Very Long Engagement", husker du ham sikkert derfra. Den er nemlig fransk, og Gaspard spilte mot selveste Audrey Tautou, eller Amelie om du vil.

Noen av oss vil likevel huske Gaspard for en langt mer kredibel rolle. Paris je t'aime består av mange små kortfilmer, en av dem av Gus Van Sant. Historien er søt, rar, romantisk og overraskende. Men en ting er sikkert, hvis Gaspard kommer inn på min jobb og hvisker franske gloser i øret mitt, da skal også jeg tro på soulmates.

Durex: Get it on

Durex er kjent for å ha morsomme reklamer (som denne "a hundred million reasons"-snutten). Det er vel ikke å skyte helt over mål hvis man antar at koblingen sex og humor utgjør deler av den såpass salgbare strategien. For såpass enkle er de fleste av oss.

Mange har sikkert sett denne videoen allerede. Men personlig ler jeg like godt ennå.

The Matrix - kattepusversjon

Det har vært lengre mellom katteinnslagene i det siste. Kanskje er jeg blitt for kresen etter å ha sett et relativt enormt utvalg YouTube-videoer, eller kanskje det bare er latskap. Uansett, anse dette som en lovnad om å komme sterkere tilbake, og la meg presentere Matrix-katten. For full effekt, skru lyden litt høyere enn kollegene liker.

[via dlisted]

Tre ting jeg er god til

Solskygger har utfordret meg til å avsløre tre ting jeg er flink til, kan og mestrer.

1: Jeg er flink til å tenke litt annerledes. Enkelte jeg kjenner vil kanskje ha noen innspill på hvor positiv den egenskapen er.
2: Jeg kan løpe fort. Lenge. Nyttig? Sannsynligvis ikke.
3: Jeg mestrer å både gjøre en skikkelig innsats på jobb, og være ei durabelig god husmor hjemme. Husholdningsinnkjøp, vasking og matlaging, you name it. Mangler nå bare en skikkelig drakt og noen høye hæler. Forkle skal jeg visst få til bursdagen min.

Og med det sender jeg utfordringen videre til With the lights out, Benjamins Oslo og Siri (så du får fart på bloggen før avreise til Sudan).

Hipt og trendy: Høreapparat

Er det et bluetooth-headset? Er det et høreapparat? Nei, det er nye "Loud 'n Clear".

Jeg elsker amerikanske reklamer, som noen sikkert husker fra den fantastiske Snuggie-videoen. Nå er det ikke lilla tepper med armer som skal selges, men et lite headset som gjør underverker for hørselen din. Personlig ville jeg nok brukt det til å lytte på andres samtaler heller enn under bridge- og bingokvelder. Men det er kanskje bare meg.

[via Fey Friends]

Shake it, Obama!

"If you voted for me, change is on the way, know it"

Rytmene er nok ikke like freshe som hos denne mannen, men "Barack Obama" viser tydelig at forandring har kommet til Det hvite hus.

[via OhLaLaMag]

Coverfredag: Hip-hop vs. 90-tallets Queen of Rock

Forrige uke ble den rene walkoveren i Coverfredag-sammenheng. Derfor presenterer jeg, etter tips fra min kjære, to vidt forskjellige versjoner av samme låt. Dette blir close-race, så finn fram hodetelefoner og gjør deg klar til å shake det du måtte ha av rumpe.

Black Eyed Peas - My Humps

Så enkelt kan det gjøres, det var altså ikke mer som skulle til for å få verdens jenter til å gå i altfor korte skjørt og gutta til å spørre hva de skulle gjøre med "all that junk inside your trunk". De hadde i alle fall en klar formening om hva junken burde brukes til. Tre og et halv år seinere ser videoen litt (ufrivillig) idiotisk ut. Men merker du ikke at det rykker litt i de slappe hoftene?

Alanis Morissette - My Humps

At Alanis er over gjennomsnittlig pompøs er ikke lenger noe diskusjonstema. Det mente i alle fall produsenten av det siste albumet hennes. "Hvilke apokalypsens hester har du med i dag," sa han en helt vanlig studiodag. "Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre en helt enkel sang - som "My Humps"", svarte Alanis. Ei uke seinere spilte var låta spilt inn og videoen tatt opp i hennes egen garasje. Tekstmessig får den en ny dimensjon, for å si det forsiktig.

Dommerne har talt:
Målfoto er studert i timesvis, og jeg er sår i junken i trunken, hvis du skjønner hva jeg mener. Eneste kuren jeg kan tenke på er å riste skikkelig løs, og da foretrekker jeg Black Eyed Peas. Beklager Alanis, sangen din er fin og utrolig morsom, men jeg føler meg hjernedød og går for originalen. Well, isn't that ironic? Don't you think?

Tokjønnet soloduett

Svært få ting fascinerer meg mer enn folk som synger skikkelig bra. Spesielt de med helt karakteristiske stemmer. YouTube-fenomenet Von Lee Smiths versjon av And I'm Telling You fra filmen Dreamgirls har allerede blitt spilt i stykker. Sjokk og fornøyelse var derfor stikkordene da jeg snublet måpende over 22 år gamle Nick Pitera.

Pitera har en mørk og kraftfull stemme, som likevel er myk som fløyel. Men amerikaneren har også en liten overraskelse på lur; han parerer tonene til Mariah Carey og Celine Dion som den største selvfølge. Resultatet er skikkelig schizofrent!

Leona Lewis - Better in Time (original)

Celine Dion - Oh, Holy Night (original)

Over The Rainbow (Eva Cassidy-versjon)

Det er også verdt å sjekke ut A Whole New World fra Aladdin. Jeg har aldri før hørt noen synge duett med seg selv - med både manne- og damestemme! Det er nesten litt skummelt å lukke øynene på de tre første klippene. Hører du mann eller dame?

Ny video: Antony and the Johnson

Mandag kom det nye albumet til Antony and the Johnsons, The Crying Light. Første single ut er Epilepsy Is Dancing, som har fått en fantastisk video.

Antony Hegarty ga Wachowski-brødrene ansvaret for å lage det lille kunstverket. De er kjent for å ha laget visuelt flotte filmer som Matrix-trilogien og V for Vendetta, noe som sannsynligvis forklarer det surrealistiske konseptet i videoen over.

Antony synger så vakkert, ikke rart det kommer blomster ut av munnen hans. Nå gleder jeg meg bare til å få brukt julegaven fra kjæresten; billetter til konserten på Sentrum Scene 17. mars!

"No more Bush"

I tilfelle noen sitter på jobb lar jeg være å poste bildene som ofte følger med tittelsitatet. The Joker forklarer sannsynligvis ting bedre enn noen andre, uansett.

Change has come: Den syngende presidenten

Om du driter i resten av denne posten, pass i alle fall på å få med deg videoen helt til slutt.

Det ville vært bloggselvmord ikke å ha en Obama-post på Inauguration Day. Om ikke annet ville Siri ha gitt meg en saftig dose kjeft når hun kommer tilbake fra selve hendelsen i Washington. Jeg gir dermed etter for selvpåført press, og slenger meg høyst villig med på bølgen fans av tidenes kjekkeste amerikanske president. En overdrivelse, sier du? Sjekk ut disse bildene fra boston.com, før du ombestemmer deg. Uansett, her er noen av de viktigste tingene du trenger for å holde samtalen om USAs 44. president i gang utover kvelden:

• Obama samler Spiderman og Conan The Barbarian-figurer.
• Han har lest alle Harry Potter-bøkene.
• Han jobbet for iskrembutikken Baskin-Robbins som tenåring, og hater nå is.
• På ferie i Indonesia spiste han hundekjøtt, slangekjøtt og stekt gresshoppe.
• Han løfter 91 kg i benkpress.
• Han prøvde marihuana og kokain som tenåring.
• Som alle fornuftige mennesker er han Mac-bruker.

(kilde: dailycontributor.com)

Nevnte jeg at han er den kjekkeste presidenten noensinne?

Obama har i tillegg blitt beskrevet som en retorisk gudegave. Flere av talene hans er allerede regnet som klassikere. Det samme er opptredenen hos Ellen DeGeneres, hvor Obama danset med alles favorittlesbe. Videoen under har noen scener fra dansen, men viktigst av alt er måten den nye presidentens taler er blitt satt sammen, slik at han synger Rick Astleys Never Gonna Give You Up. Nerdete? Ikke usannsynlig. Klassisk? Absolutt!

[via Videogum]

Twinky tirsdag: Husker du?

Det er sannelig ikke lett å skulle finne fram til verdige tirsdagstwinker. Etter selv å ha passert tenårene innrømmer jeg glatt å ikke akkurat følge tett med på hva som skjer med up-and-coming 18-åringer i dagens kulturverden. Derfor forrige ukes ganske ukjente Charlie Hunnam, som nå går mot de 30. Likevel, litt kompetanse besitter man da etter å ha vært månedsmagasinet TOPPs mest iherdige (og kanskje eneste mannlige) kjøper fra 12- til 16-årsalderen. Derfor, trommesolo og absolutt stillhet for:

Jonathan Taylor Thomas
Nei, dette er ikke bare en tilfeldig gutt som er snappet opp fra nettet. Bruk hodet nå, tenk tilbake. Tenk TV3, grusomme 90-tallsvitser og endeløse repriser. Tenk gjesteopptredener med Pamela Anderson, Jay Leno og The Beach Boys. Ok, du skal få et hint til.

Jepp, vi snakker rett og slett om Randy Taylor, sønnen til selveste Tim Allens karakter Tim "The Tool Man" Taylor i den nå avdøde TV-serien "Ti tommeltotter". JTT, som nå har rukket å bli 27 år, spilte i serien fra 1991-1998, og fikk dermed foreviget hele 178 episoder.

JTT sluttet før serien ble lagt ned, og var heller ikke med på gjenforeningsepisoden. Årsaken var at han ville fokusere på studier, men alle har full forståelse om grunnen skulle være at han var lei vitsene til kollega Allen. I dag har JTT sannsynligvis en doktorgrad, for studiene har tilsynelatende gått så bra at han helt har sluttet å vise seg på lerretet. Huff, nei, det var stygt sagt. Han har da vært med i to Smallville-episoder, en i 2002 og en i 2004. Som vi ser over har han vokst opp til å bli en riktig så flott fyr (selv om det er litt creepy med et sånt baby-face i voksen alder).

Men tragisk nok, som for så mange andre barnestjerner, karrieren tok aldri helt av etter TV-episodene. JTT har likevel hatt enkeltroller i både Ally McBeal og i The Simpsons. Det er da noe. Men mest kjent vil han nok alltid være for å ha gitt stemme til Simba som barn i The Lion King.

Foretrekker du heller ekte mannfolk? Sjekk ut Mandig mandag.

Guvernørens "kone"

"If I am not me, who da hell am I?"

Det sa Californias guvernør Arnold Schwarzenegger i sin minneverdige (?) rolle i filmen Total Recall (klikk her for emosjonelt lydklipp).

Nå kan det imidlertid se ut til at forvirring var mer reell enn først antatt. Bildet under er nemlig tatt av fotografen Bodega Vendetta og viser intet mindre enn The Governator i drag.


OK, da, så er bildet tatt backstage på filmsettet til filmen Junior, hvor Schwarzenegger ble gravid (men dog som mann). Bildet er ett av tre, og stilles ut i forbindelse med RuPaul's Drag Race Art Show. Vi gleder oss selvsagt til å se de siste to, og lurer i mellomtida på om noen fremdeles tviler på at sterke kvinner kan være vakkert.

[via WoW]

Coverfredag. Nå også på søndag.

Jeg skammer meg. Det heter da vitterlig "Coverfredag" av en opplagt grunn. Men denne gangen kommer den altså på søndag. Jeg skylder på fredagens eksamen. Nok om det. Dagens duell er over en sang som man kan diskutere om er ihjelcovret. Men finn uansett fram hodetelefonene og kos deg.

Rihanna feat. Jay-Z - Umbrella
Paraply-sangen. En ikke mindre enn genial måte å bli rik på, med en låt hvor catch-phrasen er "du kan stå under paraplyen min. Y-en, y-en, y-en, e, e, e". Men fengende? I aller høyeste grad. Jeg innrømmer gladelig å ha vrikket ukristelig på både min egen og andres rumpe til denne sangen i seine nattetimer.

Manic Street Preachers - Umbrella
Gutta fra Wales har lagt eyeliner, leopardmønstrede jakker og coca cola-tuppert hår på hylla. Manics var det første store internasjonale bandet til å spille for Castro på Cuba, men har gjemt både sosialistflagg og palestinaskjerf i Ikea-skuffen under senga. Og i stedet for å covre band som Nirvana, har de nå gått over til listepop.

Endelig dom:
Dette er egentlig litt urettferdig, ettersom Manics var favorittbandet mitt siden sangen med den lange tittelen i 1998 og fram til 2005. Men var det noe Umbrella manglet? Ja, en gitar. Og hvem vil du egentlig stå under paraplyen sammen med - ei gjennomstrigla, uspennende dame, eller en rufsete, kjekk mann med litt røff stemme. Vi lar spørsmålet henge i lufta, og er tilbake neste uke. På fredag.

Vi har en vinner!

Neste lørdag er det tid for den første av tre semifinaler i Melodi Grand Prix. Sammenlagtnivået er terningkast svak tre, og vi må dessverre vente til den siste delfinalen før vinneren av årets MGP, og potensielt Eurovision, entrer TV-skjermen.

Beklager, Wenche, låta er flott og blir en stor hit, og du ville garantert sikret 12 poeng fra Tyskland. Men i år må du se deg slått av ungdommen. For Aleksander Rybak risikerer å vinne den internasjonale finalen hvis Norge bruker litt vett og sender ham til Moskva.

Fairytale er en av de beste norske Grand Prix-låtene på år og dag. Og vær så snill, husk dette; schlagerkonseptet eksisterer nå bare i Sverige og på norske homoklubber (men der lever det til gjengjeld til de grader), og vi må tenke nytt. Det er bare å se på de siste to års vinnere Serbia og Russland. Folk må slutte å mase om østblokkfavorisering, og heller innse at de siste åra har den beste musikken kommet fra alle andre steder enn Mellom- og Nord-Europa.

Aleksanders låt er "etnisk" nok til å tiltrekke seg øst-europeiske stemmer, engelsken hans er god nok for "12 points" fra Storbritannia, og Irland, de er fornøyde så lenge de hører ei fele. At 22-åringen i tillegg ser bra ut og vanligvis leverer helt fantastiske sceneshow, trekker heller ikke ned.

Derfor, bruk hodet under semifinalen 7. februar, og ikke minst under finalen i Oslo Spektrum 21. februar. Stem Aleksander!

Noen haier leker bare

Dette er egentlig en "beroligende" respons til Solskyggers innlegg om haien som ble funnet utenfor Fredrikstad. Klippet under viser en bitteliten, leken hai, som er mer interessert i sin egen piruett enn i surferen som kommer mot den.

Moralen? Det er ingen. Hai er farlig uansett, jeg syntes bare denne var litt søt.

Nok en kjærlighetshistorie

Noen har kanskje fått med seg at jeg er en smule over gjennomsnittet begeistret for katter. Vel, det samme kan sies om denne rotta. I rekken av spesielle kjærlighetsforhold må dette være en god nummer to, etter Bella og Tarra.

[via Cuteoverload]

Vårens vakreste eventyr

"The world will look up and shout: Save us.
And I'll whisper: No".

Ute er det blå himmel, jeg har skiftet til tynnere jakke og sluttet med vanter. Og mamma rapporterer fra bygda at kattene også har bestemt at solskinn og varme vitner om vår. Det betyr bare én ting; premieren for 2009s mest etterlengtede film, Watchmen, nærmer seg.


Tegneserieboka skal leses ut i helga, og så er det bare å glede seg. Riktignok med en viss innebygget skepsis. Regissøren er nemlig Zack Snyder, som også sto bak 300 (som til og med har en oppfølger på planleggingsstadiet. Grøss.) Samtidig virker hovedpersonene litt rare på noen bilder (bare sjekk ut dette på IMDB!). Bildet under virker litt mer lovende. Visuelt sett ser det nesten ut som stilen fra den siste Batman-filmen.


Det siste jeg må klage på er at Dr. Manhattan har fått ei svær, svart og ufattelig ulekker truse! Herregud, greit at serien ikke er fra i går. Men i serien bruker han ikke klær, og skal man først skrive om til lerretet så må det være lov å ta noen estetiske hensyn. Jeg bare nevner det.

Uansett, traileren under anbefales sterkt, og snart kan vi forhåndsbestille premierebilletter. Superheltgjengen kommer til en kino nær deg (hvis du bor på et fornuftig sted) 6. mars. Wo-ho!

Twinky tirsdag: Charlie Hunnam

Newcastle United. Newcastle Brown Ale. Ferga til Bergen. Det er mye positivt å si om Storbritannias 20. mest folkerike by på nordøstkysten av England. Men dens største bragd må likevel være oppfostringen av ukas tirsdagstwink, Charlie Hunnam.


Hvem, sier du? Det betyr at du gikk glipp av nå 29 år gamle Hunnams virkelige debut (på mer enn én måte, for å si det sånn) i den britiske serien Queer as Folk i 1999. Hunnam spilte 15-årige Nathan, som lurte seg ut på byen og ble med rundbrenneren Stuart hjem for en het natt (inkludert en tur innom sykehuset for en fødsel, utrolig festlig). Dagen etter kjøres han til skolen i Stuarts ramponerte bil. Enda morsommere!


Serien skapte furore i Storbritannia på grunn av ekstremt direkte språk, samt den visuelle utbroderingen av Nathans ulovlige sex med Stuart. Den seksuelle lavalderen for homofile var nemlig 18 på den tida, men er senere blitt redusert til den samme som for heteroseksulle, 16 år.

Hunnam har uttalt at han ikke hadde noen motforestillinger mot de intime scenene han spilte inn for Queer as Folk. Mye kulere sagt enn Colin Farrell, som syntes å kysse en mann var det ekleste i hele verden. Sissy boy. Skal vi dømme etter bildet under, ville det vært mye eklere å kysse Farrell enn Hunnam, uansett. Så da anser vi det problemet som løst.


Hunnams opptreden i Queer as Folk fikk noen hver til å rødme kraftig foran TV-skjermen. Selv turte jeg ikke bestille serien (som til alt overmål gikk på NRK2 tidlig på 00-tallet) før jeg flyttet til egen leilighet. Senere har kjekkasen hatt en liten rolle i Cold Mountain med Nicole Kidman, og Children of Men med Clive Owen. Bortsett fra det har karrieren stått litt i stampe. Forstå det den som kan.



Bare nedtur har det likevel ikke vært. Hunnams posisjon hos homsene er fremdeles sterk, og også ungpikene vet å sette pris på et flott stykke mannebein når de ser et. I 2005 ble nemlig briten kåret til verdens niende mest sexy mann av bladet Elle Girl. Vi, eh, gratulerer!

Ny favorittreklame: Toy Boy (Hyundai)

At bilreklamer historisk sett har vært ganske sexifiserte er knapt noen hemmelighet, men i dag slipper vi heldigvis stort sett korte skjørt og pupper på panseret. Og det må sies at mer eller mindre subtile poeng er mye mer latterfremkallende og spenstig enn å rope det ut med store bokstaver.

Om denne Hyundai-reklamen er subtil eller ikke, kan vel diskuteres. Men den er i alle fall utpreget likestillende, og det liker vi jo godt.

[via !! omg blog !!]

For de som ikke har sett Kim Cattrall utfolde seg à la Sex og singelliv, så er denne også verdt å få med seg.

Hvite menn kan ikke rappe

Dette ser ut som en 80-tallsversjon av vår Lørdagspizza-reklame, kanskje til og med hakket kjipere. Konklusjon: Noen kulturuttrykk bør middelaldrende menn holde seg unna.

|via Ladybunny]

Firbeint studiobesøk

Mange har sikkert allerede sett værmelderen som får panikk på direkten på grunn av en kakkerlakk i studio. Nå er det riktignok mye koseligere å få en katt rundt beina, men den tyske meteorologen Jörg Kachelmann må likevel berømmes for sin besinnelse.

Lite treffsikker baseballpappa

Det er lørdag, og folk har sikkert annet å gjøre enn å sitte på nettet. Hvis du likevel har tid, så sjekk ut klippet under. Det etterlater i hvert fall et inntrykk av at du har hatt en god og trygg barndom! God helg videre.

Introduserer: Coverfredag

Originalen eller kopien - et evig debattema for musikkelskere. Hjemme fikk jeg alltid høre at originalen "alltid er best", men som 13-åring syntes jeg bestemt at Boyzones versjon av "Words" pissa på Cat Stevens' (til opphavets intense ergrelse). Og siden har spørsmålet forblitt åpent.

Fredagene framover kommer jeg til å legge ut to videoer med mer eller mindre kjente sanger. En originalversjon, og en coverversjon. Så kan du tenke gjennom om du foretrekker originalen eller kopien, mora eller dattera, Britney eller Madonna.

Nirvana - Smells Like Teen Spirit

Langt hår, hullete dongeri og møkkete flanellskjorter forandret en hel generasjon, slik at dagens 25 til 35-åringer kan skamme seg over 90-tallets visuelle uttrykk. Men musikken vår rocka. På ordentlig.

Tori Amos - Smells Like Teen Spirit

Tori er gudinnen med pianofingre, og egentlig mest kjente for alternativ popmusikk med litt rare tekster. Likevel er hun glad i å covre andres låter, og en av favorittene er denne.

Min dom? Det gjør litt vondt å si det, og rynkene kommer sikkert i morgen som straff. Men jeg begynner å bli gammel, og foretrekker Toris versjon.

Gratis Spotify-invites

Leste nettopp denne kommentaren til Dagbladets Jan Omdahl, og kunne ikke vært mer enig. Spotify er virkelig tidenes beste musikkprogram. Selv har jeg latt både iTunes og iPod hvile i flere uker.

Uansett, jeg kom også på at jeg har fem Spotify-invites igjen på kontoen min. De gir jeg bort i løpet av dagen til de første fem som legger igjen e-posten sin i kommentarfeltet. Du trenger bare ett brukernavn, så vær snill og ikke legg igjen mer enn én e-postadresse per person...

Med hjelp fra oven - GodTube er lansert

YouTube har fått en konkurrent med Jesus på laget. GodTube har inntatt weben med det opplagte slagordet "Broadcast Him".

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, bortsett fra "se klippet under". I ekte 70-talls Eurovision-stil får vi alt som ønskes kan sånn performance-messig; syngedamer med identisk kjipe kjoler, forrykende (?) sceneshow, catchy refreng og en hovedperson som moonwalker over scena.

[via HotInHollywood]

"Maskulinitetens fall"

Direktesendt TV kan være gøy. Men det spørs nok om vi får se Isabella Martinsen, Arild Mentzoni eller Haakon Melhuus i lignende vigør i den nærmeste framtid. Men så er også kakkerlakker litt sjeldnere i Norge enn i USA.

Bella og Tarra - en kjærlighetshistorie

Jeg skal ikke ta på meg å løse Israel/Palestina-konflikten. Men jeg er ganske så frustrert over at "palestinavenner" greide det mesterstykket det er å snu opinionen i FrPs fordel med sin dusteoppførsel, samt å kaste brostein og, hold dere fast, molotovcocktails. Herregud, så 80-talls. All ære til folka som gikk stille og rolig i fakkeltog. Noen ganger er stillhet mer overdøvende enn hyl og skrik.

For å lette litt på trykket og forhåpentligvis bedre stemningen, skal jeg nå sette meg ned og se klippet under. Tarra er en gedigen pensjonert elefant. Men i motsetning til andre elefanter i reservatet har hun ikke funnet seg en kjæreste som ligner på seg selv. I stedet har hun hunden Bella, som hun til og med klapper på magen med foten sin. Da Bella ble syk sto Tarra i et hjørne og sturet, og ble ikke glad før hun fikk hilse på Bella igjen. Det er hengivenhet.

Hva er vår unnskyldning? La videoen være til inspirasjon, se den utrolige historien, osv, osv.

[via Cityrag]

Herregud så sykt: De flyr

Dette er seriøst det sykeste jeg har sett. Uten sidestykke. Si at jeg bare blir lurt. Hvis ikke er bursdagsgaveønsket mitt for de neste 10 årene herved formidlet.

Første tanke var "så morsom ide" og "så proft laget". Så ville jeg vite hvordan det ble gjort. Det var da jeg fant ut at det ikke er tull. De flyr faktisk. På ordentlig. Fenomenet heter wingsuit flying, og ja, det ser ut som overdimensjonerte superheltkostymer.

Klippet under er hentet fra filmen Seven Sunny Days, og er selvsagt spilt inn i Norge. Rundt 1:45 ser det ut som bluescreen, men klipp nummer to med Hans Lange viser at det er reelt (og at det ikke alltid går bra).

(Vær snill og si at alt bare er tull...)

Thunder! Thunder! Thundercats!

Jeg elsket Thundercats da jeg var liten. Pappa måtte bruke gamlemåten og låne to videospillere for å tjuvkopiere filmene vi lånte fra videosjappa, så jeg kunne se Lion-O, Cheetara og Panthro hver dag.

I påvente av at noen skal filmatisere herligheten, har en besatt fan laget en helt fantastisk trailer. Ved å male over hvert enkelt bilde (!!!) har vedkommende mikset klipp fra filmer som Troy og X-men og skapt et lite mesterverk.

Klassisk øyeblikk: Brad Pitt med smale katteøyne og skumle rovdyrtenner knurrer "let no man forget how menacing we are. We are lions". Grrrrrr!!!

[via WormyTV]

Gifttrussel mot homobarer

Seattle opplever en kuriøs versjon av hatvold for tida. I går ble det nemlig kjent at en (sannsynligvis) gal person har truet med å ta livet av gjestene på 11 av byen homoutesteder. I et anonymt brev sendt til utestedene skriver personen at "ditt sted er blitt utpekt som mål. Jeg har fått tilgang til 67 gram ricin, som jeg vil bruke til å angripe minst fem av dine gjester".

Pent om natta. Men byens homser risikerer nå å bli søvnløse i Seattle.

Ricin kan være dødelig i så små doser som 500 mg, spesielt hvis inhalert. Alkohol er heller ingen god kombinasjon. Symptomer på forgiftning er kvalme og diaré etter 6 til 12 timer, og ofrene kan dø av sjokk eller organkollaps.

Det finnes ingen motmiddel mot stoffet.

Ricin utvinnes av bønnen fra kristpalmen. Navnet til tross, foreløpig er det ingen indikasjoner på at religiøse fanatikere står bak truslene.

"På grunn av mengden forventer jeg at de dør en smertefull død på sykehus. Alt jeg kan si er at ofrene ikke vil bry seg mye om de er døde eller nesten frosne, akkurat som de, formodentlig, ikke bryr seg om at de lever," skriver den gale personen.

Vedkommende har sendt et tolvte brev til ukeavisa The Strangers nekrologavdeling, og sagt de må forberede seg på å omtale rundt 55 menneskers død.

Det spørs likevel om Seattlehomsene lar seg skremme så lett. Ifølge Seattle Times var ansatte i The Stranger i går på byen for å vise at de ikke kan trues til å holde seg hjemme. I en av kommentarene på nettstedet Queerty skriver en leser "denne drittsekken tror litt ricin skal skremme oss fra å gå ut. Helvete, vårt samfunns historie tatt i betraktning, så finner vi en måte å gjøre det til det nyeste partydopet".

Dårlig kombo. Cosmo og ricin er en absolutt no-no-blanding. Selv i godt lag.

[via Queerty]

Du må ha den: Snuggie

Rekk opp hånda alle som så på TV SHOP da de var yngre. Eller fremdeles.

"Snuggie" er en praktisk jakkepledd - med armer - som holder deg varm på isende vinterkvelder. Den perfekte bursdagsgave til kona eller mannen - men husk å legge ved papirer for skilsmisse og oppsigelse av leiekontrakt.

Introduserer: Twinky tirsdag

"A twink is "memorable for his outer packaging", not his "inner depth", er en del av beskrivelsen Wikipedia gir for begrepet twink. De er også ofte ganske unge, i alle fall utseendemessig.

Zac Efron
Highschool Musicals egen basketballspillende hjerteknuser - ingen passer vel beskrivelsen bedre. Og derfor innleder han den nye ukentlige spalten Twinky tirsdag.

Hvorfor? Vel, mannen min var først ute med ideen om "Mandig mandag". Noen ganger må man innse nederlaget, og ta til takke med det nest beste. Pust derfor dypt, legg hendene pent hvor folk kan se dem, og gjør deg klar for skamløs feiring av spenstig ungdommelighet og hjernedødt utseendefokus.

Zac, eller Zachary David Alexander Efron, som han egentlig heter, er 21 år. For alle under 15 år er han best kjent som Troy Bolton fra Disney's High School Musical-filmer. Troy er en populær student, og selvfølgelig kaptein på besketballaget. Bildet over er hentet fra den siste filmen, når Zac endelig skal gå ut av skolen. For mer informasjon, spør lillesøsteren din. Hun vet.

Siden Zac er egentlig er en spinkel pjokk, måtte han trene litt for å bli troverdig i rollen som basketspiller. Han trente nok litt mye, og så en stund sånn ut. Vi lar det bli med det.

I researchen til denne bloggposten kom jeg inn på et veldig heterofilt treningsforum, hvor én ba om tips for å få Efron-kropp til badesesongen. Det falt ikke helt i god jord hos muskeltøffingene, men han fikk da svar:
STEP 1: Do bad curl-ups
STEP 2: Throw up all meals
STEP 3: Bleach your teach
STEP 4: Stretch, so you can take what's coming up you from behind (no homo, dude)


Interessen for unge Efrons kropp gjorde at Disney måtte kutte ut bildene over fra High School Musical 3, for ikke å tiltrekke seg "galt publikum". Noen kloke markedsføringshorer, eh... jeg mener hoder, fant likevel ut at det kunne være lurt om bildene ble "stjålet" og lagt ut på nettet. Vi er i det medgjørlige hjørnet, og skal ikke krangle.

Som for så mange andre surrer homoryktene også rundt Efron. De blusset kraftig opp etter at han (sjokk!) kysset en gutt!! På kinnet, vel å merke.

De av oss som først oppdaget Efron etter at han ble kjønnsmoden, husker med glede Hairspray, hvor gromgutten spiller hunken Link. Og at Efron har noen saftige moves (på dansegulvet, din gris) er det ingen tvil om.