
Kampen i dag står likevel mellom originalen og den mest kjente coveren. Heng med!
Bob Dylan - All Along The Watchtower
Jeg har hatt litt Dylan-feber denne uka, av uvisse grunner. Uansett, denne klassikeren er for meg en av hans beste. Noe ligger i at låta hele tida har et underliggende driv, en egen vilje til å ta skikkelig av, mens Dylan holder igjen og holder igjen, helt til slutten. Når han endelig gir etter og drar igang refrenget etter 1:50 er det så deilig, så deilig, og jeg vil høre en gang til.
Jimi Hendrix - All Along The Watchtower
For en versjon! Og det mest utrolige er egentlig at sangen i seg selv er så gammel at Hendrix, som døde i 1970, rakk å covre den. I mine litt yngre dager pustet jeg gitarsoloer, og dette er som både jule- og påskemarsipan på en gang i så måte. Det ekstra hakket som Dylan hoder igjen hele veien, det er kontinuerlig til stede, som i en fire og et halv minutts orgasme, i Hendrix' versjon.
"Holde igjen" med Dylan eller "lang orgasme" med Hendrix:
Det sier seg vel egentlig selv. Dette er noe som er umulig å fucke opp (vi snakker fremdeles om sangen, forresten), og for meg er det umulig å velge en vinner. Jeg hater middelveier og vanskeligheter med å ha meninger og sånn, men her trenger jeg virkelig hjelp.
For gamle grungefans (kremt, for dem er det sikkert mange av her), sjekk forøvrig Eddie Vedders helt akseptable versjon til den geniale filmen I'm Not There.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar