Jeg skal ikke ta på meg å løse Israel/Palestina-konflikten. Men jeg er ganske så frustrert over at "palestinavenner" greide det mesterstykket det er å snu opinionen i FrPs fordel med sin dusteoppførsel, samt å kaste brostein og, hold dere fast, molotovcocktails. Herregud, så 80-talls. All ære til folka som gikk stille og rolig i fakkeltog. Noen ganger er stillhet mer overdøvende enn hyl og skrik.
For å lette litt på trykket og forhåpentligvis bedre stemningen, skal jeg nå sette meg ned og se klippet under. Tarra er en gedigen pensjonert elefant. Men i motsetning til andre elefanter i reservatet har hun ikke funnet seg en kjæreste som ligner på seg selv. I stedet har hun hunden Bella, som hun til og med klapper på magen med foten sin. Da Bella ble syk sto Tarra i et hjørne og sturet, og ble ikke glad før hun fikk hilse på Bella igjen. Det er hengivenhet.
Hva er vår unnskyldning? La videoen være til inspirasjon, se den utrolige historien, osv, osv.
[via Cityrag]
torsdag 8. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg liker budskapet og blir rørt av slike "odde" forhold. Nydelig! Vennskap kommer i alle former og fasonger, hvis vi bare vil.
SvarSlettOg meget passende akkurat i kveld. :)
Ja, de er så søte. Spesielt når elefanten "klapper" Bella på magen. :)
SvarSlett